Tur langs Melastigen, lørdag 21. juli 2018
Vi var 12 personer som vandret med Vegard Veierød som guide på rundturen en varm sommerdag. Vandringen vår denne gang var på en tilrettelagt og kort tursti langs bekken Mela, med mye kulturhistorie. Det var ikke bekken, men vannet i bekken som var det store. Mela har rennende vann hele året.
Her fantes det jernholdige myrer, med spor etter jernutvinning gjennom tidene. Jernproduksjonen var viktig, og alle større gårder hadde sin egen smie. Men da jernverket på Lesja startet på midten av 1600-tallet, ble det mindre jernutvinning i området her.
På slutten av 1800-tallet ble det bygget vei fra Rinddalen til Melsetre. Brokarene for broen over Mela kunne vi fortsatt se.
På 1800-tallet stod det 7-8 kvernhus i bekken Mela. Etter hvert som nye og større møller overtok i de store elvene, ble det færre kverner her. Vi kunne se rester, botnstokkar, av kvernhus i bekken.
Det var forsøkt å lage en oppdrettsdam etter andre verdenskrig. Det var rester av kanten av demningen mot bekken som skulle holde på vannet. Vi kunne også se rester av betong og jernstenger som skulle holde tilførselsrenne av tre på plass.
På 1800-tallet stod det en oppgangssag, en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveger seg rett opp og ned, i Mela. Vi kunne se rester etter demningen som samlet vannet til kanalen som førte vannet til vasshjulet.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det bygget en vanndrevet maskin til å trekke metalltråd ved Mela. Med trådtrekkeri kunne det lages jerntråd, ståltråd og sølvtråd.
På begynnelsen av 1800-tallet var det et pottemakeri i drift ved Mela. Området rundt Melsetra hadde fin leire til virksomheten. På 1960-tallet fantes det fortsatt spor etter bygningen, og spotteskår etter driften.
Ingen av oss var klar over at Melaområdet hadde vært et industriområde på begynnelsen av 1800-tallet.
Kronrøys, en forseggjort firkantet varde av stein med flat stein på høykant på toppen med Kongens krone hogget inn, var markering av grensen mellom privat grunn og statsgrunn. Varden ved Sinderhølen har falt sammen, men dette punktet er kommunegrense mellom Vågå og Sel, også i dag.
Til jernblestring ble det brukt blestergrop belagt med steinheller, og plassert på kanten av en haug for å bli kvitt slagget med minst mulig kraft. Jernet sank i bunnen i et tynt lag under slagget som hadde smeltet. Vi så mange biter av slagget i skråningen.
Så kom vi turgåerne til stedet der Guttene traff troll i Heidalsskogen, og akkurat dette stedet ved en stor stein, passet fint til det. Det var i dette fjellet trollene bodde.
Fra midten av 1100-tallet ble falker fra Gudbrandsdalen ført til England og andre europeiske land. Falkefangsten på 1600-1700-tallet trakk folk fra utlandet til dette området, også til Mela. Falkefangerne skulle skaffe falker og lære de opp til å fange andre fugler og mindre pattedyr.
Historielagets vandregruppe takker Vegard og alle de andre for en fin tur!
