Startside

Velkommen til Heidal historielag

 

Nå er det klart for årbok 2019

Hjertelig velkommen til bokslipp av ny årbok

Heidal skole fredag 15. november 2019

Kl. 18.00

Det blir gjennomgang av årboken, utdeling av bøker til forfatterne, underholdning, salg av årbøker, utdeling av premier fra quizen under Ope Helg og gratis kaffeservering

 

Hegge stavkyrkje og Valdres folkemuseum

Busstur lørdag 21. september 2019 – referat

Turen med 30 deltakere og vår egen Magne Teigen som sjåfør startet fra KIWI kl. 08.00 med septembersol allerede i gang med å varme opp, og varmt ble det etter hvert, hele +20 på Fagernes. Geiteramsblad lyste ildrøde langs veien i Sjolia og på Valdresflya var Flye 1389 godt i gang før åpningen til sommeren.

Vi ble ønsket velkommen til Hegge stavkyrkje av Ola Hegge som hadde en grundig gjennomgang av kirken, både på utsiden og inni:

Hegge stavkyrkje er fra 1216 eller noe senere, i bygda Hegge i Øystre Slidre kommune. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1327, mens årringdatering av tømmeret som er brukt i kirken indikerer at kirken er fra 1216. Hegge stavkyrkje har hatt store endringer siden den ble bygget. Kirken bærer preg av restaureringen i 1924-25. Interiøret, som ble restaurert på 1920, har ikke middelalderpreg.

Og så kom vi til altertavlen, det som var mest interessant for oss. Den flotte altertavlen fra 1780 som består av flere utskårne figurscener satt inn i nisjer er nemlig skåret ut av heidølen Estin Kjørren, og blir ansett som utsøkt treskjærerkunst.

For tre år siden var folk fra Hegge sokneråd på besøk hos oss i Heidal kirke og fremførte Spelet om altertavla i Hegge stavkyrkje med nykomponert musikk og tidsriktige klær: 

Fire fedriftskarer, tre av dem helt unge, var på vei over fjellet for å finne husdyr de skulle gjete på sommerbeite så dyrene skulle bli feite til høsten. Fedriftskarene ble utsatt for et voldsomt uvær og holdt på å fryse i hjel. De ba til Vårherre, og sverget for at de skulle skaffe en skikkelig altertavle til kirken hjemme i Hegge hvis de mot alle odds kom til å overleve turen. De holdt det de hadde lovet og fikk Estin Kjørren i Heidal til å lage altertavlen. Det ble et umenneskelig slit med altertavlen på kjelke på skareføre over fjellet, via Skagstinden fra Heidal til Hegge stavkyrkje. Sognepresten ringte til gudstjeneste for å takke fedriftskarene for altertavlen da de nådde hjem til Hegge kyrkje. Presten oppdaget under gudstjenesten at det bare var 11 disipler på altertavlen. Hvor var det blitt av den tolvte, og hvem av disiplene var blitt borte? Det viste seg at det var Judas de hadde mistet under strabasene på turen, men han ble funnet igjen sommeren etter, noe blek av vær og vind etter et år i fjellet.

Hegge stavkyrkje er i vanlig bruk av soknerådet.

Vi dro videre og kom til Valdres bygdemuseum på den varmeste dagen på lenge.          Valdres Folkemuseum ble etablert i 1901, ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune og eies av de seks Valdres-kommunene.  Det var virkelig fint å rusle rundt mellom de gamle husene på den fine dagen med sol og varme, akkurat slik vi husket det var før i tiden og før oss også. Husene var godt plassert med gården nede på flaten, så stølen med brønn til avkjøling av melk og melkerampe og høyst oppe, høyfjellet med dyregraver. Å titte inn i butikken med tidsriktig vekt og handelsvarer i hyller og med blikkspann og sinkbøtter hengende oppunder taket, vekket gode minner.

     

Tekst: Ingrid Granrud

Foto: Magne Teigen

 

Kvernsteinberget – opehelgtur

søndag, 18. august 2019 kl. 14.00

Turen startet ved informasjonstavla på Svarven (ved Sjolivegen 1469). Det stemte som det stod skrevet der at turen opp ville ta ca. en time.

Gustav Ekre, Jon Garmo, Guri og Steinar Fjerdingren, Ruth og Hans Olav Fjellheim, Magne Teigen og Ingrid Granrud startet bare 10 min forsinket. Mye deilig blåbær å putte i munnen langs traktorveien gjorde at det ikke virket så bratt som det i virkeligheten er. Vi hoppet over Storbekken som var stor etter gårsdagens styrtregn. Traktorveien etter bekken er like bratt, men snart var vi på en åpning i skogen med skiltet som viste Kvernsteinberget 300 meter til høyre, mens stien fortsatte til Vardhø rett frem. Her tok vi en pause i sol og varme, og snakket om og gledet oss til å se det vi hadde strevet for å kunne oppleve.

Man blir nesten lei seg allerede før vi kommer til berget. Flere ødelagte kvernsteiner ligger ved stien her. Her har de unge mennene meislet ut kvernsteinene i berget, startet på frakten hjem ned den bratte Sjolia, og så går det galt. Man kan ikke annet enn få medlidenhet med dem som strevde her for mer enn hundre år siden. Ved siden av de ødelagte steinene, ligger en hustuft, bodde noen her? Det skal finnes en hustuft til, som ikke vi fikk øye på. Arbeidet i kvernsteinsbruddet i Sjolia foregikk på 1700- og 1800-tallet.

Kvernstein ble brukt til å male korn til mel. Men det var ikke nok med én kvernstein, man måtte ha to. Den ene lå i ro under, mens den andre, oversteinen, ble dreiet med håndkraft, dreiekvern. Senere kom vasskvern, og etter hvert bygdemøller. Men før alt dette, var det skubbekverner, en rund stein formet av naturen, ble skubbet frem og tilbake på en større stein med naturlig fordypning.

Endelig stod vi ved selve kvernsteinberget og kunne med egne øyne se spor av arbeidet som ble gjort. Gutta stod her dagen lang og hogget og meislet i bergveggen. Her kunne vi se spor etter to måter å løsne kvernsteinen fra berget:

  1. Sprenge ut en firkant (stod der på høykant) fra berget med kiler.
  2. Hogge rett fra berget ved å hogge to kanaler langs sirkelen som var risset opp, og så slå med meisel eller kiler til kvernsteinen løsnet (tydelige spor i bergveggen).

Begge disse metodene må ha vært et forferdelig slit for å få til det daglige brød, i tillegg til å gå den bratte lia opp først, og ned igjen etter dagens slutt.

Mellom oss og bergveggen var det en dam eller et vannhull ca. en meter dyp, sikkert mer etter regnvær. Det var tydelig at man gravde også nedover bergveggen. Det var ikke bare til eget bruk man produserte kvernstein, men også for salg. Det vi turgåere gikk på ved steinbruddene, var store hauger av skrotstein, nå overgrodd, men synlig fra sidene.

Historielagets vandregruppe anbefaler denne turen for flere i løpet av sommeren og høsten. Les gjerne om Kvernsteinsbruddene i Sjolia i Årbok for Heidal 2011 før du går.

Takk for turen! Bare så synd at ikke flere hadde lest plakaten vår denne gang.

    

Tekst: Ingrid Granrud

Foto: Magne Teigen

 

 

 

Vandring til Kvernsteinberget i Sjolia under Ope Helg

Søndag 18. August. kl. 14.00.

 

Parkering og samling ved informasjonstavle på Svarven (ved Sjolivegen 1469.)

    Ta med niste og sitteunderlag.      

 

Heidal Historielag, Vandregruppa.

 

 

 

Busstur til Valdres folkemuseum og Hegge kirke 21. september

Bilderesultat for valdres folkemuseum

Avreise fra Kiwi Heidal kl. 08.00. Prisen for turen med inngangsbilletter og busstur blir 350,- pr. pers. Edvin Espelund vil fortelle om treskjæreren Kjørren i kirken. Frist for påmelding er den 14 september. Påmelding til Rita Randen på tlf: 47859595 eller til Arne Randen på tlf: 91912904. Det tas forbehold om at det må være 20 påmeldte for å gjennomføre turen.

Vandring i Øverbygda

Søndag 16.juni kl. 11.00

Parkering og samling i krysset ved Øverbygdsvegen og Espesætervegen

Vi går strekninga fra Espesætervegen til Sjugurdsætra, med avstikker til smiu i Hjellet,

Håkensætra og Sjugurdsætra

Ta med niste og sitteunderlag

Mvh

Vandregruppa

 

 

 

Foredrag om Paul Kleiven og livet på Kleivsetra

 Mye har blitt skrevet om Ivar Kleiven, men få er kjent med broren Paul, som bodde sammen med ham på Kleivsetra.

 Søndag 17. februar klokka 18.00, vil Heidal Historielag ved Vegard Veierød holde lysbildekåseri om ham. Alle er velkomne til Øytun bygdahus.

Gratis inngang.

Heidal historielag spanderer kaffe og biteti.

 Det vil bli vist bilder av Ivar og Paul fra tiden de levde på setra i Bøneslia. Hovedvekt er lagt på Paul sitt liv og det han gjorde. Veierød har registrert nærmere 500 gjenstander som Paul lagde. Mange bilder viser både ham og de ulike gjenstander han snekret og solgte.

 

 

Er du datakyndig og har lyst å hjelpe oss i historielaget

Vi er på utkikk etter en datakyndig person som kan hjelpe oss med å legge inn tekst og linke opplysningene opp mot  bøkene som kom ut i 2011 og 2012 der Arnfinn Engen skrev om  Gards- og slektshistorie i Heidal i   De siste 2-3 årene har Heidal historielag hatt en komite som har gått igjennom bøkene og rettet opp feil, og supplert opplysningene som er skrevet i bøkene.  Vi har en word versjon av bøkene som vi ønsker å legge inn på hjemmesiden til Heidal historielag.  På hvert enkelt gards-og bruksnummer ønsker vi å legge opp en link som er koblet opp mot et eget dokument der det er skrevet inn korrigeringer og supplert med nye opplysninger. Rettekomiteen har skrevet stoffet som skal inn i Word format, og kan bistå med selve tekstdelen.  De vi trenger hjelp til er selve jobben med å legge opp lenker og koblinger.

Synes du dette virker interessant ta kontakt med Åse Skogum tlf nr. 95915660 for nærmere opplysninger.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tur til Maihaugen den 18. november 2017

Tidlegare i haust var «Maihaugens Venner» på besøk i Heidal. Dei kom med ein full buss og fekk omvisning bl.a. i kyrkja i Holen. Dei var innom på Sygard Harildstad til kaffe og avslutta dagen med middag på Heidal hotell. Einar Holen var lokal guide.

Ideen om ein gjenvisitt for medlemmar i historielaget kom opp i samband med dette besøket, og laurdag 18. november reiste 18 personar saman med sjåfør Magne Teigen til Lillehammer.

På Maihaugen fekk vi omvisning både ute og inne. Vi ville gjerne sjå mest mogleg av hus og gjenstandar frå Heidal. Vi fekk med oss dei husa som var komne frå Heidal og ein del ting inne.

Interesserte heidøler framanfor Garmo-kyrkja.

Dette kvernhuset er kome frå garden Leirflaten.

Stallen frå Slette står på Bjørnstadtunet. Det var ingen stall med frå Bjørnstad, og dermed vart denne store og flotte stallen sett opp her i staden. Interessant å sjå at fleire av dei som hadde arbeidd på Slette, hadde krota inn namnet sitt på stalldørene. Vi kunne identifisere folk frå Søre Randen, Nordre Randen og Svingen.

 

Bronsekannene frå Heringstad var imponerande

 

 

 

Ope helgtur til Granrudseter på Kvernbru – søndag 13. august 2017

Aslaug Rindhølen, Reidun Randen, Randi Tullut, Anna Brobakken, Magne Teigen, Rune Randen og sønnen Semon, Astrid og Jo Fjerdingren, Guri og Steinar Fjerdingren, Anne Rustad og Reidun Elisabeth Hagen Hansen og Ingrid Granrud.

Etter fotografering på stabburstrappen, vandret vi 15 turgåere opp bratte lia. Ingen blåbær i år, bare noen få bær på det gode blåbærstedet der jeg vanligvis plukker en hel bøtte, ikke krekling heller, men tyttebær blir det kanskje, senere?

Turlederen skrøt av seg selv og hobbyen sin de siste årene, hun har fjernet all piggtråden rundt seg, også mellom naboene og seg. Men turlederen visste ikke navnet på den fine bekken vi hoppet over, Amundstadbekken kanskje?

Vardhø kom til syne i hogstfeltet, og her tok vi en pust i bakken. Snart var vi ved vakre Krukstugutjønn i et nydelig vær. Her hadde turlederen fotografert en gluttsnipe for noen år siden, og i denne uken hadde GD bilde av den sjeldne fuglen, du vet den med det oppoverbøyde nebbet. Vi fortsatte siste etappe på en god sti etter at tømmerveien tok slutt, og så på bilvei til slutt.

Harald Granrud stod i døren på setra og ønsket velkommen med et glass saft. Det var farfaren hans, Hans Granrud som bygget opp seteren på Granrud gammelseter i 1933 og som ble flyttet til Skarddokken i 1967. Da oldefaren til Harald, Iver Granrud kjøpte Granrud i 1900, fulgte det med seter på Stålom. Etter at denne ble solgt 1930 til Nordre Steine, fant man ut at seter var noe man ikke klarte seg uten og bygget derfor en ny.

Kaffe og brødskiver med ost og pølse innendørs, der Harald fortalte om livet på setra før i tiden.

– Vi tar reprise på denne turen neste år, var svaret turlederen fikk på spørsmål om forslag til neste års ope helgtur.

Du som ikke fikk til å bli med oss denne gangen, har altså en ny sjanse neste år.

Takk for turen!

Tekst og foto: Ingrid Granrud

Velkome til Ope hælg i

Heidal 11-13. august 2017

Fredag 11.8:

Utstillerne begynner å komme på plass

Lørdag 12.8:

Kl.10.00: Åpning av Ope Helg og Kiwi Heidal spanderer frokost v/ Kiwi

Fra kl. 11.00 – 14.00: Aktiviteter for barn, utstilling og salg av håndverksprodukter og salg av kaffe, biteti og vafler v/ Heidal Husflidslag (v/ Håndverkstunet)

Fra kl 12.00: Kalvemønstring v/ Håndverkstunet

Gjennom dagen:

  • Hestedrosjer i sentrum

Ved Håndverkstunet:

  • Knivutstilling
  • Antikviteter
  • Gjettekonkurranse og utstilling av gamle bruksgjenstander, utstilling av gamle konfirmasjonsbilder og boksalg v/ Heidal historielag
  • Utstilling v/ Sjoa og Heidal gammelteknisk forening

Ved Byggern/Heidal Innkjøpslag:

  • Hundekjøring
  • Leverandører har stands, gode tilbud og leverandørene gir ekspertråd (HEY’DI, Ring Alm Tre, Norgesvinduet, Felleskjøpet, Hitachi)
  • Byggern har restesalg til Ope Hælg priser

Søndag 13.8:

Kl. 11.00: Tur til Granrudseter på Kvernbru v/ Vandregruppa i Heidal historielag. Oppmøtested: Granrud i Heidal, parkering på tunet.

Alle som har noe å bidra med er hjertlig velkommen til å delta!

Vælkome til Ope helg!

 

Ope helgtur til Granrudseter på Kvernbru

Søndag, 13. august 2017 kl 11.00

Parkering på Granrud-tunet, Sjolivegen 857, skilt ved veien.

Vi går tømmerveien til Krukstugutjønn, derfra en god og tørr sti, og siste biten etter bilvei. Det tar ca. to timer å gå i områder med både skog og snauhogst med utsikt.

På setra blir det servering av kaffe og nogå attåt.

Hjemoverturen kan du gå samme vei eller via Granrud gammelseter. Du kan også gå seterveien om  Skavrusten og Kringlethaugen.

God tur!

Hilsen Heidal historielags vandregruppe

Ingrid Granrud – Mobil 954 54 202

 

 

 

 

Logg deg inn på disse linkene for å finne eldre stoff:

Stoff som er publisert fram til 2014

Stoff  som er publisert fra 2014 – 2017