Tur til Skogsetra og Reiresetra – søndag 19. august 2018
Vi kjørte med bil høyt opp så langt veien gikk. Guiden vår, Knut Klashaugen, stod klar, og vi begynte å gå fra Runningen. Vi skulle gå i skogen, og bare i skogen! Noe så kjedelig, men det var virkelig fint å gå i den skogen på god sti, selv om vi ikke så noe annet enn skog på lenge, ikke bær til å putte i munnen engang. Vi passerte også et myrområde med gult gress til høyre for den fine stien. Og plutselig var det seterhus ved stien til venstre, uten vei til setra, men med flott utsikt mot Nautgardstind. Vi var kommet til Skogsetra etter at vi hadde gått i to timer, den eldste setra på området, ryddet før 1832. Og der ble antall turgåere øket med tre til tjuefire. De tre var hyttefolk fra Melingen som hadde kommet opp Bøneslia. Etter en hyggelig stund på stabburstrappen og steingjerdet i sol og varme, passet vi på å tjore grinden skikkelig igjen etter oss, før vi gikk videre.
Vi kom til Reireseter. Der traff vi et ungt par som beklaget at de hadde nymalt gulv og ikke kunne invitere oss inn. Men de kunne fortelle historien til setra med fire hus. To av disse husene var flyttet fra Nilsonlykkjesetra litt lenger nede i lia som vi passerte like før, der vi så tufter etter stua som engang stod der. Det var farfaren, bosatt i Oslo, til den unge mannen med malerkosten som hadde kjøpt setra i sin tid. Reiresetra var i mange år et turmål for folk i området. Det ble også drevet kafeteria her på begynnelsen av 1900-tallet på søndagene. Utsikten herfra over bjørkeskogen var mot Gråhø 1290 moh som ikke var så veldig langt unna.
Vi gikk tilbake i den tette skogen, men tok en avstikker til Flytjønn, et vann der hyttefolk i området bader på varme sommerdager. Guiden vår her, med hytte i nærheten, kunne fortelle at vannet aldri før hadde vært på så lavt nivå. Vi turgåerne kunne også forestille oss den fine skøytebanen det ble her når isen hadde lagt seg, men før snøen kom. Vi kom tilbake til lauvskogen og gikk nedover til veien, de med bil til venstre, og de uten bil til høyre.
Historielagets vandregruppe takker Knut og den andre guiden og alle som deltok for den fine turen!
