Paul Jacobsen Kleiven og livet på Kleivsetra i Bøneslia
Lysbildekåseri på Øytun ved Vegard Veierød – søndag 17. februar 2019 – referat
De fleste av oss visste mye om Ivar Kleiven 1854-1934, bøkene han har skrevet og arbeidet han gjorde for å få nedskrevet bygdehistorien til de fleste kommuner i Gudbrandsdalen. Men lite visste vi om broren Paul Kleiven 1864-1936, som bodde sammen med ham på Kleivsetra de siste 35 år av deres liv. Paul var ti år yngre enn Ivar og var ”limet” som gjorde det mulig for Ivar å være skribent på heltid. Paul ble i oppveksten fritatt for verneplikten på grunn av en misdannet fot, men den skapte likevel ikke større utfordringer for ham. Han var en periode forlovet med Kari Ulmo fra Selsverket, men de ble aldri gift. Paul startet arbeidskarrieren med å jobbe som handelsbetjent hos stortingsmann Blekastad på Otta. Deretter gikk turen til Lillehammer hvor han arbeidet som handelsbetjent hos Fagstad. Etter hvert ble han handelsreisende for firmaet og solgte varer oppover i Gudbrandsdalen. Da kunne han kombinere det å ha et yrke samtidig som han laftet opp bygninger på Kleivsetra i Bøneslia, der Ivar og moren Brit skulle starte opp med seterpensjonat. I 1902 bosatte han seg også der permanent.
Pensjonatvirksomheten på Kleivsetra foregikk i det små fra 1887, men fra 1899 til 1914 leide de ut til turister hvert eneste år. Da hadde de hushjelp for å ordne med mat og utleie av 22 sengeplasser. Folk likte maten på stedet, og det kom folk fra omkringliggende setrer og hytter og de kunne ofte være opptil 30 personer i kosten. Folk oppholdt seg der gjerne i 10-12 uker av gangen, noen sendte ungene sine i forveien. Mange var der både i påsken og i julen. Høyfjellsluften var sunn for kropp og sjel, og et opphold hjalp mange. Det var Paul som tok seg av turistene og viste de rundt. Det var også ham som sørget for å gå til Lalm to ganger i uken for å kjøpe inn mat, hente post og ordne med forsendelser.
Paul utviklet seg som snekker og startet med møbelproduksjon for å få en inntekt. Han hadde ingen utdannelse i faget, men han hadde nok lært ett og annet av sin far og bestefar. Han brukte ikke bare det han fikk kjøpt fra de nærmeste sagbrukene i sin produksjon, men også tresorter som ibenholt, teak og eik fra andre land. Han lagde kniver med skaft av elg- eller reinsdyrhorn og til og med av hvalrosstenner. Han fikk etter hvert god avsetning på produktene sine ved Dopeides Magasin i Oslo. Av småarbeider laget han øltrøyser, sleiver, syskrin, gardinbrett, speilrammer m.m. Av møbler var det særlig høgsetebenker som var ett av hans særegne produkter. Sitte- og ryggdelen ble ofte trukket med skinn eller med stoff fra Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Benker og stabbebord av kraggefuru laget han mange av. Noen ble malt, og det mange av oss tilhørere ikke visste fra før var at det var Ivar som tok seg av å male dem. Utfordringer var det nok mht å finne riktige farger for Paul laget mange ulike ting som; kubbestoler, servantbord, stoler, kommoder, bostkast, senger, hjørneskap og store stueskap.
I 1914 var det Norgesutstilling i Frognerparken i Oslo og Paul fikk stipend av Den Norske Husflidsforening til å delta. Veierød har registrert 464 ting som Paul har laget mens han bodde på Kleivsetra. Det er utrolig hvor mye han laget og hvor flotte ting han klarte å produsere, kun ved hjelp av håndsag, øks, hammer, høvel og noe treskjærerutstyr som hjelpemiddel. Det var ingen elektrisitet der på den tiden. Det står stor respekt av dette. Paul laget møbler på bestilling, og leverte varer til alle steder i Norge og til utlandet med. Alt måtte fraktes med hest og kjerre fra Kleivsetra til Otta eller Sjoa, der de ble sendt videre med jernbanen.
Paul og Ivar holdt sammen i alle år. Ivar satte i gang med mange prosjekter, men det ble ofte Paul som gjorde arbeidet. De foretok blant annet nedbørsmålinger for Metrologisk Institutt. De fikk selve trakten, men måtte lage stativet selv. Paul var snekker og restauratør og snekret nye vegger, tak og gulv for de omkringliggende setrer og hytter. Han hjalp folk med å frakte opp hus fra bygda til bruk på setrene. Bl.a. et stabbur fra Orrhaugen til Liasetra, der Hans Aanrud fra Gausdal ofte overnattet. Paul hjalp folk med å skaffe seg steder i omegnen og han hjalp Anders Sandvig med seterhus, og båt til Maihaugen. På Kleivsetra hadde de 4-5 kyr til å gi dem melk og kjøtt. Fòr kunne de hente fra de omkringliggende setrer som ble benyttet som sommersteder av byfolk. Fisk skaffet de seg fra Melingen og Flatningen. Paul hjalp gardbrukere med blinking av trær og hugget ved til alle turistene før de kom til sommerstedene sine. Han var en altmulig-mann. Sammen med Anders Skrede fikk han utgitt noen manus som lå igjen etter Ivars bortgang. De ble til boken Elvesøg. Folk har i etterkant av Pauls død fått laget seg kopier av ting han hadde laget tegninger til.
Tekst: Ingrid Granrud Foto: Magne Teigen
