Referat fra tur til Norsk skogmuseum

Norsk skogmuseum – tur lørdag 22. september 2018

Norsk skogmuseum ble etablert i 1954 og er et nasjonalt museum for utmarksnæringene skogbruk, jakt og innlandsfiske. Glomdalsmuseet er et av Nordens største frilufts-museum, og Norges tredje største i forhold til bygningsmasse. Museet ble stiftet i 1911. Romanifolket/tatere har vært en del av det norske samfunnet siden 1500 tallet og deres kultur og historie i Norge er en av de store satsingene på Glomdalsmuseet.

Heidal historielag og Heidal husflidslag startet turen fra Coop kl. 08.00. Alle de 32 deltakerne var på plass i bussen fra Sjoa. Vi startet i overskyet vær, men fra Lillehammer skinte solen. Biri var passe avstand på turen til en kaffekopp. I Brumunddal kunne vi, i forbifarten, beundre verdens høyeste bygning i tre under bygging. Om 100 år er vel også denne bygningen på museum, og da selvfølgelig på skogmuseum?

Vi startet vår vandring i museet innendørs etter at vi hadde studert elgstatuene og de veldig høye, oppreiste trestammene utenfor. Man lar seg lett begeistre, og med god grunn, av utstillingene i museet som viser hvordan skogbruk og skogindustri har utviklet seg fra først muskelkraft fra mann, så mann og hest, til motorkraft og nå digitalisering av det meste. Vår generasjon har opplevd en enorm utvikling. Vi trodde vel ikke det selv engang det vi nålevende eldre mennesker snakket om i vår barndom:  Særlig de av oss som vokste opp på landet på en gård eller et småbruk, husker slitet med å skaffe ressurser fra skogen; byggematerialer til fjøs og hus med inventar, det hesten skulle dra lasset på, brønn for å få ferskvann, båt til de som bodde ved elver og vann, og ved til oppvarming. Tenk så lettvint allting er blitt! Tenk hva skogen har betydd for oss! Vi er vel heldige som kan gå i skogen og høste av naturen; bær, sopp og vilt i tillegg til busker og trær, men ikke torv.

Utstillingene består også av utstoppede dyr og fugler som lever i skogene våre, og som vi kan møte på vår tur der, vi som bare går der og nyter livet. I kjelleren var det akvarium med levende fisk som er i våre vann, elver og bekker i skogen. Er jeg heldig kan jeg få fisk på kroken og nyte den ved bålet jeg har laget av tørre kvister og greiner i skogen ved vannet. Selvsagt er jeg klar over skogbrannfaren før jeg fyrer opp. Slike tanker gikk vi og bar på, der vi gikk hver for oss fra rom til rom i utstillingslokalene, helt til kaffetørsten meldte seg og vi fant alle de andre på museets kafeteria.

Etter en hyggelig stund var det tid for museets uteområder, friluftsmuseum. Her i vakre omgivelser med vakre høstfarger ved Glommas bredder, ble vi mottatt med en velkjent lyd i den lille skogen, en flaggspett hakket høyt oppe i et tre. Og i møte med tømmerkoia og fiskebua kom vi til å tenke på hva det å ha tak over hode virkelig vil si. Etter en slitsom dag, var det bare det lille huset med det ene rommet der skogsarbeiderne eller innlandsfiskerne skulle fyre i ovnen, lage mat og spise, og sove, med alle klærne på, eller til tørk der det var plass. Etter den siste broen kom vi til gamle gårdstun fra Østerdalen og Solør, flott plassert med god plass på tunet i vakre omgivelser. Vi må bare dra dit flere ganger, var vi enige om.

Vi avsluttet en fin dag som også ble varm etter hvert, og med gode opplevelser med middag på Myklegard kro på hjemveien. Takk for turen til både sjåføren Knut og alle som var med!

Tekst og foto: Ingrid Granrud

 

Dette innlegget ble publisert i Artikler. Bokmerk permalenken.